Litt små-plukk

Nå sitter jeg med en kopp te med en lun smak av eple og kanel. Det smaker mye bedre enn den mislykkede kaffen jeg kjøpte på skolen idag. Etter å ha lagt på 5 kr kunne jeg se kaffen fosse nedover kanten av koppen. Jeg la på 5 kr til, og da fikk jeg faktisk kaffen oppi koppen, men med en ekkel blandingssmak av kaffe og fløte.

Nå har jeg selvstudium i engelsk. Jeg skal skrive om "the unhealthy way to think of food". Trodde det skulle være lett å fylle 10 sider med det, jeg. Men den gang ei. Og det gjør det ikke lettere at den ene naboen er fullt opptatt av en skingrende motorsag og den andre naboen har en sønn som har fått seg blokkfløyte. Hvorfor gi barn blokkfløyte? Det er som å be om et helvette!

....Man kan vel si at det er litt små-plukk man gjerne skulle gjort noe med.

Måå journalister være så jævlig påtrengende? Dette bildet fant jeg på forsiden av dagbladet.no. De er barn, de flykter. En jævla fotograf måtte stappe linsa si rett opp i trynet på barna som er flykter, er forvirrede og redde. Jeg reagerte med en gang jeg så dette bildet. Hva kan ansiktsutrykkene deres fortelle dere? Jeg blir irritert og lei meg over at (antageligvis) en norsk rik jævel ikke "klarte" å la vær! Hva er viktigst hans penger for jobben eller vanlig etisk folkeskikk?

bekymringer

Før var bekymring å ikke få leke så lenge en ville. Å ikke få være like lenge oppe som andre. Å ikke få den dukka til jul som man ønsket seg. Å ikke være stor nok til det ene eller det andre. Vi visste lite om hva bekymringer var.

Nå er bekymringer å gjøre ting bra nok. Å strekke til der man vil. Å se nære bekjente rakne opp. Å se venners skuffende valg. Å miste noen man er glad i. Å ta de riktige valgene. Å være stor nok til å forstå hvor jævlig livet kan være til tider. Vi lærer hva bekymringer er.

I'd teach the birds such lovely words and make them sing for you

Jeg var på vei til min faste pianotime. Det store skjerfet mitt hadde jeg surret godt rundt halsen, og "Regina Spektor- Laughing With" var plassert i ørene mine. Musklene mine var slitne etter diverse matcho-øvelser som benkpress og knebøy. Løvet falt som tynt gull ned fra trærne, idet jeg skimtet en gammel mann kommende mot meg. Han mistet bøkene sine, samt en avis, og bøyde seg krukket ned. Jeg tilbød min hjelp. Bøyde meg ned og plukket opp. Gud, som hans smil varmet. Han var takknemlig, jeg kunne se det lyse av hele han. Så lite som skal til for å hjelpe og glede noen, hvorfor gjør man ikke det oftere?

Musikk som er verdt å høre på for tiden er Melody Gardot. Jeg liker å tro at hennes vansklige bakgrunn gjør at tekstene hennes er fantastiske og stilen er herlig. Jeg takker Siri for at hun viste meg denne musikken!
"I'd teach the birds such lovely words and make them sing for you"

En rekke hendelser

En "morsom" uke:
Begyngte å blø neseblod på yogatime i oppned-stilling. Blitt offentlig sjekket opp av en 40 år gammel mann når jeg jobbet. Fått 5 på matteprøve. Fått advarselen etter å ha smurt det rundt i hele ansiktet:"Jeg ville ikke brukt den vaselinen, den har jeg brukt på hemoridene mine". Fått en ufattelig alergisk reaksjon på chili or something. Mistet mobilen min i en offentlig do. Drukket store mengder kaffe latte. Hatt en utrolig bursdag! Skrevet min første sangtekst på norsk.

(Om jeg burde legge ut om dette er uklart, men nå har jeg altså gjort det)

Vil du tråkke meg ned i søla idag og?

Igår skrev jeg side opp og side ned om Barskog. Det innebar bregner, mose, lav og sopp. Hvor herlig interessant er ikke det? Da jeg ville lure ut litt fakta om dødt morkent tre, var denne opplysende siden den jeg kom frem til (postkasse).
Idag er jeg trøtt. Kaffemaskinen venter på meg, etter en helvettes mislykket dag igår og en "god" natts søvn på 5 timer. Jeg skal overleve denne dagen! Den startet jo "fint" med et foredrag i historien som hele gruppa hadde glemt bort!.