Igår hadde jeg en fantastisk kveld med Siri. Jeg ble vekket av en telefon, noe som tilfeldigvis gjentok seg senere denne dagen, og jeg kjørte i halvsøvne opp for å hente Siri. Sex and the City, Siri og godrti utgjorde en fin kveld. Jeg hadde nesten glemt hvor mye jeg setter pris på en rolig kveld med ei god venninne. Jeg trengte nok en dose Siri denne uken.

Da klokken var over midnatt måtte vi innse at det var på tide å si takk og farvel, både til Siri og Sex and the City. Det ble en god natts søvn, og tydeligvis ble jeg ikke vekket nok av telefonen som ringte rundt tre tiden. Jeg kan virkelig ikke huske hva som ble spurt etter eller hva jeg svart. Skummelt å snakke i telefonen i søvne.

Idag har jeg ryddet litt i tanker og ryddet litt på rommet mitt. Nå kan jeg endelig sitte her i en nyvasket og rolig atmosfære, tenne stearinlys, drikke te og prøve og lese ut en bok til en norsk fordypningsoppgave. Hovedpersonen i boka er like forvirret som jeg er om dagen, det ergrer meg en smule.

"Av måneskinn gror det ingenting".

Ikke alt er dritt

Ting skjer om dagen. Noen positive, noen negative og noen ting som burde ha skjedd for leeenge siden. For to dager siden gjorde jeg meg klar til maskeradefest og elsket forsåvidt "maske-fylla". Nå har jeg tatt på meg en annen maske. En maske som sier at jeg må øve som et helvete til Gloger (nok en gang), gjøre matte, lese til morgendagens historieprøve, og og og.. Gleden går med andre ord opp og ned. Helga er som regel suksess, søndagen en tung start, og mandagen er begynnelsen på et virrvarr av plikter. Men sånn er det vel å gå i 3.klasse? Fest, skole, fest, skole..

Og dagens rim:
"Neida, alt er ikke dritt, men noe skulle jeg gjerne blitt kvitt"

Melankolsk

Det er høst, og jeg blir alltid melankolsk om høsten. Stenger meg inn i min melankolske boble. Jeg har mye å glede meg til om dagen. Mye morsomt som skal skje. Allikevel er det mye slit som har blitt liggende, som må gjøres. Mange tanker som burde deles. Ting jeg burde klare opp i. Men høsten er fin, den har farger. Jeg liker det som regel, men noen ting må bare vekk.

Uten mening

Mennesker er rare. Jeg kom ut av dusjen på KMT. En gammel dame med tørt permanent-hår kommer inn. Hun tar frem hårføneren og føner sitt tørre hår og kommer med små klynke-lyder, mumler endel for seg selv, smiler til meg idet hun snur og går ut døra. Mennesker som snakker med seg selv forvirrer meg. Hvertfall når de står og koser med hårføneren. Uten mening.

Diverse hendelser som intreffer på camping..

Det går nokså fint her nede. Jeg nyter dagene med min herlige spesielle familie og sørlandsidyllen er kun et pluss. Ellers har jeg fått meg en ny venn. Han er 4 år. Nei, ikke tenk ekle tanker, men man drar endel barn når man har hund. Så igår, nøyaktig kl. 21.00 ble jeg og Sebastian venner. Jeg håper forsåvidt ikke vi møtes igjen, ettersom 4-5-åringer er nokså intense og nysgjerrige. De fleste barna her nede er faktisk slik. Utrolig nok. Til og med i dusjen. Det jeg trodde skulle bli en herlig god dusj i et ensomt dusjavlukke, ble til en nervøs kjapp dusj. Jeg fikk nemlig "besøk" på hver sin side av meg. "Se under nåååå, HEI" Jeg hadde verken forventet å få "besøk" i min dusj, heller ikke penger skjøvet inn i dusjen. 4 kr tjente jeg på de 10 minuttene med dusjing. Hva annet skal man kalle det enn god karma?

Å sitte med sin mor, ta et fotbad etter spesialistenes regler og råd, og nyte et glass hvitvin og en håndfull jordbær, det er ikke gærent.

Oervasjon og fundering over menneskets evolusjon

Etter min og mammas høylytte sang til "Fuck you, fuck you very very mu-u-u-u-uch", kom vi frem til feriestedet som ligger 2 timer unna Kongsberg. Grønt hår. Lange blikk. Tykke mennesker. Noen ganske tynne og innrøykede. Og om jeg tilslutt avslører; grilldresser. Nå skjønner dere sikkert hvilket sted jeg befinner meg på. Campingplassen!
Det er for så vidt et sted der alle føler en trang til å være "seg selv". Eller med andre ord; drite totalt i omverdenens "regler" for å vise seg i en grei tilstand , i den grad det går an. Her tør de å vise seg fra sin verste side, her får de bruk for alle klærne som vanligvis ligger innerst i skapet (håper jeg). Jeg prøver å ikke miste all min verdighet, men sminken, den får ligge igjen i toalettmappa.Nå er det ikke det at jeg kler meg med stiletthæler og penklær her, absolutt ikke. Jeg nyter en daff tilværelse. Poenget er bare det at dette stedet kan sammenlignes med et album hvorav eieren har en samlemani for greit harry kleskoder.
Men fra klær til vær: Jeg hadde håpet på noen fine soldager nede ved kysten, men idag har det kun regnet. Jeg benyttet regnværet til å gå en lang tur med hunden, ettersom ingen av de andre sløve menneskene på denne plassen orket å gå ut i litt herlig duskregn. Derfor fikk jeg og Cæsar en rolig tur, nettopp fordi vi ikke møtte en levende sjel, hvis vi ser bort ifra en døv gjeng ungdommer som smug-røyket. Joda, dette er rett plass for obervasjon og fundering over menneskets evolusjon.