Oervasjon og fundering over menneskets evolusjon

Etter min og mammas høylytte sang til "Fuck you, fuck you very very mu-u-u-u-uch", kom vi frem til feriestedet som ligger 2 timer unna Kongsberg. Grønt hår. Lange blikk. Tykke mennesker. Noen ganske tynne og innrøykede. Og om jeg tilslutt avslører; grilldresser. Nå skjønner dere sikkert hvilket sted jeg befinner meg på. Campingplassen!
Det er for så vidt et sted der alle føler en trang til å være "seg selv". Eller med andre ord; drite totalt i omverdenens "regler" for å vise seg i en grei tilstand , i den grad det går an. Her tør de å vise seg fra sin verste side, her får de bruk for alle klærne som vanligvis ligger innerst i skapet (håper jeg). Jeg prøver å ikke miste all min verdighet, men sminken, den får ligge igjen i toalettmappa.Nå er det ikke det at jeg kler meg med stiletthæler og penklær her, absolutt ikke. Jeg nyter en daff tilværelse. Poenget er bare det at dette stedet kan sammenlignes med et album hvorav eieren har en samlemani for greit harry kleskoder.
Men fra klær til vær: Jeg hadde håpet på noen fine soldager nede ved kysten, men idag har det kun regnet. Jeg benyttet regnværet til å gå en lang tur med hunden, ettersom ingen av de andre sløve menneskene på denne plassen orket å gå ut i litt herlig duskregn. Derfor fikk jeg og Cæsar en rolig tur, nettopp fordi vi ikke møtte en levende sjel, hvis vi ser bort ifra en døv gjeng ungdommer som smug-røyket. Joda, dette er rett plass for obervasjon og fundering over menneskets evolusjon.