Melankolsk

Det er høst, og jeg blir alltid melankolsk om høsten. Stenger meg inn i min melankolske boble. Jeg har mye å glede meg til om dagen. Mye morsomt som skal skje. Allikevel er det mye slit som har blitt liggende, som må gjøres. Mange tanker som burde deles. Ting jeg burde klare opp i. Men høsten er fin, den har farger. Jeg liker det som regel, men noen ting må bare vekk.

Uten mening

Mennesker er rare. Jeg kom ut av dusjen på KMT. En gammel dame med tørt permanent-hår kommer inn. Hun tar frem hårføneren og føner sitt tørre hår og kommer med små klynke-lyder, mumler endel for seg selv, smiler til meg idet hun snur og går ut døra. Mennesker som snakker med seg selv forvirrer meg. Hvertfall når de står og koser med hårføneren. Uten mening.

Diverse hendelser som intreffer på camping..

Det går nokså fint her nede. Jeg nyter dagene med min herlige spesielle familie og sørlandsidyllen er kun et pluss. Ellers har jeg fått meg en ny venn. Han er 4 år. Nei, ikke tenk ekle tanker, men man drar endel barn når man har hund. Så igår, nøyaktig kl. 21.00 ble jeg og Sebastian venner. Jeg håper forsåvidt ikke vi møtes igjen, ettersom 4-5-åringer er nokså intense og nysgjerrige. De fleste barna her nede er faktisk slik. Utrolig nok. Til og med i dusjen. Det jeg trodde skulle bli en herlig god dusj i et ensomt dusjavlukke, ble til en nervøs kjapp dusj. Jeg fikk nemlig "besøk" på hver sin side av meg. "Se under nåååå, HEI" Jeg hadde verken forventet å få "besøk" i min dusj, heller ikke penger skjøvet inn i dusjen. 4 kr tjente jeg på de 10 minuttene med dusjing. Hva annet skal man kalle det enn god karma?

Å sitte med sin mor, ta et fotbad etter spesialistenes regler og råd, og nyte et glass hvitvin og en håndfull jordbær, det er ikke gærent.

Oervasjon og fundering over menneskets evolusjon

Etter min og mammas høylytte sang til "Fuck you, fuck you very very mu-u-u-u-uch", kom vi frem til feriestedet som ligger 2 timer unna Kongsberg. Grønt hår. Lange blikk. Tykke mennesker. Noen ganske tynne og innrøykede. Og om jeg tilslutt avslører; grilldresser. Nå skjønner dere sikkert hvilket sted jeg befinner meg på. Campingplassen!
Det er for så vidt et sted der alle føler en trang til å være "seg selv". Eller med andre ord; drite totalt i omverdenens "regler" for å vise seg i en grei tilstand , i den grad det går an. Her tør de å vise seg fra sin verste side, her får de bruk for alle klærne som vanligvis ligger innerst i skapet (håper jeg). Jeg prøver å ikke miste all min verdighet, men sminken, den får ligge igjen i toalettmappa.Nå er det ikke det at jeg kler meg med stiletthæler og penklær her, absolutt ikke. Jeg nyter en daff tilværelse. Poenget er bare det at dette stedet kan sammenlignes med et album hvorav eieren har en samlemani for greit harry kleskoder.
Men fra klær til vær: Jeg hadde håpet på noen fine soldager nede ved kysten, men idag har det kun regnet. Jeg benyttet regnværet til å gå en lang tur med hunden, ettersom ingen av de andre sløve menneskene på denne plassen orket å gå ut i litt herlig duskregn. Derfor fikk jeg og Cæsar en rolig tur, nettopp fordi vi ikke møtte en levende sjel, hvis vi ser bort ifra en døv gjeng ungdommer som smug-røyket. Joda, dette er rett plass for obervasjon og fundering over menneskets evolusjon.

emosjonell

Idag må jeg si at jeg døde litt inni meg. Jeg var på KMT. Det må sies at treningen drepte meg nesten den også, men det værste med det hele var musikken. Det var en norsk sang som gjorde meg til en flau nordmann. Teksten var noe slikt som:
"jeg ville ha deg, kline med deg.
Jeg så på deg i skolegården, du var kjekk.
Sommer, sol og sang og CHILLING!"
Osv osv, men mer orker ikke jeg og skrive, for det er virkelig ikke verdt en eneste kalori av det jeg forbruker når jeg taster inn disse ord. Takk og lov for at jeg hadde noen reddende sanger fra Bigbang på iPoden.

Jeg må også si at jeg er svært emosjonell i dag. Hanne drar til USA og blir der et år. Gud, som jeg kommer til å savne den jenta. Hun har vært rundt meg i over ti år nå, og nå skal hun bort. Jeg må ærlig innrømme at jeg felte endel tårer i det jeg lukket døren bak meg etter jeg hadde sagt hadet til henne. Jeg blir trist av kun å skrive det. Jeg tror det begynner å gå opp for meg nå at det er et faktum at hun drar imorgen...

HOVE!

Våkne i et overopphetet telt, spise frokost, legge seg i sola, ta et saltvannsbad, pilse til klokka 7, rive med seg en liten slamp med middag, dra på herlige overoppfylte konserter, pilse mer, konserter frem til two o'clock og nach, for så å legge seg i 3-tida, sove i nedoverbakke og opp igjen rundt 9-tida. Herlig!
Deilig å komme hjem til dusj, ordentlig mat og en ordentlig seng, though :)

Silje lagde en herlig middag til meg idag. Hun er herlig. Av hele mitt hjerte kan jeg si at hun er herlig.
Jeg syklet hjem etter kl.23.00 i pøsende regn på en sjanglende sykkel. Vel hjemme tok jeg en tur med den søteste lille krabaten på fire bein. Kliss våte kommer vi inn igjen, pakker oss inn i håndkler. Til jazz-musikk fra bror's pianospill, har jeg tent stearinlys og lagd en koselig atmosfære i et foreldre-tomt hus. Jeg har tid til å gjøre litt som jeg vil igjen. Jeg har tid til å gjøre det koselig rundt meg og til å glede andre i ny og ne.
Det er lenge siden jeg har følt meg så fri som nå.

to night gonna be a good night ! (as the night before)

Kvelden igår var en kveld jeg gjerne ville tatt bilde av og rammet inn. Om følelser og alt hadde vært med på bildet, ville jeg gjort det. Etter jobb dro jeg opp til Kjersti der vi hadde samlet mange jenter. Vi spise melon, drakk hvitvin og kjente på den gode følelsen av å gå med sommerklær etter at klokken var 8. Deretter bar det rett til premieren av Sex and the City 2, som man kan si så mangt om. Og da jeg gikk alene gjennom byen halv 12 i shorts og singlet, tenkte jeg på hvor herlig det var å tilbringe tid med så mange herlige jenter. En ordentlig jentekveld var det jeg trengte nå.
Lørdagen startet tidlig for min del. Jeg stod opp kvart på 5 for så å sykle til jobb kvart over 5. Nokså deilig var det faktisk. Jeg og sykkelen min, og ingen andre. Første person jeg så var en 40-åring som bokstaveligtalt ble dratt hjem fra byen av to gode venner. Et mer pinlig syn har jeg ikke sett på lenge. En ting var klart fra det sekund; jeg skal aldri oppleve en så ydmykende situasjon i en alder av 40!

Nå skal jeg snart ut med mine gode venner Ola og Sindre. Det blir herlig! :)

Dagene går og det blir liksom varmere hver dag, eller it's supposed to get. Idag har jeg tilbragt en solskinnsdag inne på jobben. Og det gjør det alltid mye bedre når kunder klager over små-ting. Egentlig syns jeg mest synd på dem, for det kan umulig være et givende liv å gå rundt og klage på alt. Så jeg må ofte le litt for meg selv imens jeg slurper i meg kaffen min for å holde meg våken.
Livet er ganske bra for tiden, sånn egentlig. Det er veldig fint det, selv om Kongsberg er et trangsynt sted. Hah, det rimte! Jeg holder hodet såvidt over tentamener og konserter om dagen, men sola gjør at alt blir litt lettere, og det er godt.
Nå har jeg egentlig ikke stort mer å skrive, noe som er nokså likt de forrige ukene, (månedene?)Så jeg slutter mens leken er "god", selv om den kanskje sluttet i andre linje av dette blogginnlegget.
Hejhej, håper dere koser dere! :D

Good bye social life

Det er kult å ha feber! Nei, egentlig ikke.. Denne dagen har bydd på en traumatisk og morsom opplevelse på en stappfull buss med en god blanding av febertemperatur og boblejakke. Dagen har også bydd på en historiefremføring med Ida som gikk ganske bra bortsett fra at begge var syke og dro hjem etterpå. Den har bydd på uendelig med hetetokter, som gjør at jeg føler meg som en dame i 50-åra :)
Det blir ikke bedre når jeg blir satt ut av å finne en spådame annonse for "Mia" som lignet på meg om 30 år! Skremt! Men jeg leste et leserinnlegg i avisa imorres, sitat:
” Via parabol kan også norske muslimer se palestinsk barne-tv der en liten koselig kanin hopper rundt med et budskap om at alle sanne muslimer må drepe jøder”. Det var trist, men beklager, det var litt morsomt, for det var så frekt skrevet.

Nå sitter jeg og sturer og håper på å bli frisk snart! Vi har fått trådløst nettverk hjemme nå, så good bye social life!

Tenk at du kan miste alt, på så kort tid
Og man kan aldri verdsette noe godt nok
Helt til man finner ut hvor mye det egentlig betyr,
Når det allerede er borte

Ikke belag deg på at det dukker opp i fjern fremtid
Det blir som å kvele dine egne drømmer.
Det som er borte, forblir ofte borte
Til det dukker opp igjen?

Skuffet!

Jeg har siden OL levd på en bølge og vært en stolt norsk statsborger. Idag ble jeg flau. Jeg satt og så på nyhetense på selveste NorgesRiksKringkasting og hva hørte jeg? Joda, "nå er det POPPIS her, men det er ikke så POPPIS i Trondheim!" Hvem i helvette sier POPPIS, og HVEM I HELVETTE sier POPPIS på en NYHETSSENDING?
Skuffet!

Nå drar jeg snart på Russerevyen 2010, og jeg håper på å få på plass smilet igjen! Kos deg i kveld, din enslige sjel som leser dette :)

Skuffet!

Jeg har siden OL levd på en bølge og vært en stolt norsk statsborger. Idag ble jeg flau. Jeg satt og så på nyhetense på selveste NorgesRiksKringkasting og hva hørte jeg? Joda, "nå er det POPPIS her, men det er ikke så POPPIS i Trondheim!" Hvem i helvette sier POPPIS, og HVEM I HELVETTE sier POPPIS på en NYHETSSENDING?
Skuffet!

Nå drar jeg snart på Russerevyen 2010, og jeg håper på å få på plass smilet igjen! Kos deg i kveld, din enslige sjel som leser dette :)

jeg er vitne til

Jeg tror jeg er vitne til verdens kjedeligste histroietime..Og jeg merker at søvnen jeg har savnet siden lørdag gjør meg svært ille til mots. Etter mitt og Gregers "VIP-nach" med speilegg på lørdag natt, har døgnrytmen blitt en smule forvirra..Igår natt sov jeg kun 3 timer, herlige timer det altså, men kunne gjerne trengt fler. Nei, jeg ble liggende å lese i engelskboka mi fra halv 2 på natta til 3. Men ble jeg trøtt? NEIDA!Nå merker jeg at trøttheten har kommet for fullt, den var bare litt forsinket.
Nå prøver jeg bare å holde motivasjonen oppe med en first class fruktsalat!

23.feb:

”Det er lettere å smile til noen når man har tatt en dusj” fikk jeg nettopp høre. Det forteller meg at det er nokså lite sivilisert her oppe. Jeg og hanne befinner oss på en øde campingvogn oppe i Sigdal. Målet vårt har vært å gå minst 1 mil på ski hver dag, foreløpig har vi klart det. Vi er litt stolte da, bare litt.

I dag stod vi opp til kuldegrader i ”forteltet”, og jeg er sikker på at det nærmet seg kuldegrader inne i vogna også. Til og med kjøleskapet hadde konvertert til en status som fryser. Alt pålegget var usedvanlig kaldt!

Men nå er temperaturen ute – 12 og temperaturen inne godt over 20 grader. Herlig. På menyen står det laks og ris. Og desserten skal inneholde fruktsalat! Vi er helt utslitt etter mye frisk luft og lange skiturer. Annsiktet mitt har også fått en fin nyanse av rødt, men solbrillene har bokstaveligtalt satt et merke i annsiktet mitt. Vakkert!

Nå venter kun middag, OL og episoder av Sex and the City. Håper dere nyter ferien like mye som oss! :D

25.feb:

Idag ble det ingen skitur på oss, det snødde m-a-s-s-e! Så vi slo oss til ro med å lese litt, se ut resten av Sex and the City (rett og slett fordi vi ikke har noe liv) og OL. Men vi tok oss en spasertur opp til en fjellstue likeved for å kjøpe oss en kaffe. Det som møtte oss var en altfor søt kaffe og en mann som spurte "er det dere som driver med hestene?" Når man får det spørmålet lukter man enten helt jævlig, eller ser heelt "shitty" ut. Vi dro ganske fort tilbake igjen..

Akkurat nå er jeg tilbake til siviliserte strøk! JIPPI!

Hjernedødt hjem + mer

Igår feiret jeg bursdagsbarnet mitt, Hanne, med noen venner og god middag! Mari og Sindre på råvare-innkjøp, det er et ganske kult syn.. Sindre imponerte som eneste gutt og godkjente kokk, og de andre brakte med seg godt humør. Etter min mening ble kvelden veldig koselig.
Idag vekte jeg Hanne med hjemmelagd kaffelatte, eggeomelett og fruksalat på senga + to små Omega-3 tabletter for helsens skyld. Om jeg skal si det selv, så ble ikke forkosten så værst, og Sex and the city på PC'en gjorde den en smule bedre.
Når jeg kom hjem fra KMT nå, fant jeg min mor i en fosterlignende possisjon. Jeg kunne ikke annet enn å le, ettersom jeg så hennes alvorlige mine prøve å konsentrere seg om en stemme som sa "pris din underbevissthet, la den hjelpe deg til ditt mål! Du må slappe av, for å oppnå ....."blablabla. Gud vet hvor den overpositive stemmen kom fra. Det er vel et nytt opplegg som hun i sin forvirrede midtlivskrise-tilstand har funnet fram til. La henne kose seg, for all del!
Og så var det min far, som nå skulle se på DVD, men HVORDAN!? Etter å ha hatt denne TV'en i 3 uker, så var det fortsatt INGEN som kunne skjønne hvordan de fikk satt på DVD'en. Et kontrollspørsmål som er greit å begynne med er alltid: "har du trykket på noe?" Men det hjelper ikke stort når han ikke husker den eene knappen han trykket på. Og det hjelper ikke stort mer når den ene knappen kan være på hvilken som helst av de 5 fjernkontrollene.
Jeg tror jeg lever i et hjernedødt hjem, muligens er ikke jeg så mye bedre om dagen heller.

(et bilde fra fjorårets tur til samme sted)
Snart drar jeg til fjells med Hanne, og da skal dere slippe min uinteressante blogging en god stund. Jeg gleder meg som en unge til å komme vekk fra det meste her hjemme, og bare slappe helt av med lange skiturer, forhåpentligvis sol, OL og gode middager.

Verdt å høre på: Band Of Horses- No one's gonna love you

En "hjertelig" dag

Idag var en "hjertelig" dag med både AH sin bursdag, fastelaven, valentines day og morsdag. Jeg for min del, feiret lite. Dagen gikk med på en tidlig skitur, som ble som antatt, ettersom at det var jeg som smurte skiene mine. Men med hjelp av Regina Spektor og BigBang i skisporene, klarte jeg å få tankene over på andre ting enn at skiene var en salig blanding av bakglatte og kladdete.
Etter det har det vel gått i ett med lesing til engelsk muntlig som jeg har imorra, og lesing til biologi-prøva som jeg har på tirsdag. Nå kan man trygt si at jeg er svært lei av "Dead man's shoes", Global warming, vener, arterier, lunger, lymfocytter og fagocytter.
Allikevel har jeg rukket å se på IB-linjas oppsetting av Haavard og Julie, som var noe for seg selv. Men morsomt, det var det!

Nå sitter jeg med dårlig samvittighet for at jeg tok meg tid til å skrive dette blogginnlegget, og samtidig lurer jeg på hvordan jeg skal overleve denne uka som byr på:

Mandag: media-innlevering, norsk fremføring, engelsk muntlig og en pianotime jeg har øvd lite til
Tirsdag: biologiprøve
Onsdag: spansk gloseprøve, matteøving
Torsdag: matteprøve
Fredag: to innleveringer i biologi, samt jobb

:)

Nå sitter jeg på en kafé i Drammen og tar en herlig kaffe latte imens jeg venter på 9-toget. Min morgen har hittil vært svært multikulturell. Jeg tok fjell-bussen, og det sier sitt. Jeg syns det var spennende å observere under den 15 min korte turen fra Inguns hybel og til Bragernes torg. Det så også ut til at vi stoppet på et sted som ble kalt ”Asylgata”. Litt ironisk, tenkte jeg, helt til jeg fant ut at den lille mengden med søvn kanskje smålig skiftet litt rundt på bokstaver: ”Aslygata”. Jeg ble også vitne til en dame med den største og groteske pelskåpa du kan tenke deg. Først og fremst er det såpass uhumant å flå 10 små dyr for og holde vinterkulda ute. Og, når du først skal gå med døde dyr, så kan du hvertfall spare deg selv for å dandere det sammen med det styggeste stripete skjerfet du finner i salgs-avdelinga på UFF!

Idet det siste melkeskummet blir borte i koppen min, ser jeg godværet våkne ute. Tiltross for tortur-vekkerklokka til Ingun, så har jeg hatt et hyggelig opphold i Drammen, som alltid. Dagene smiler til meg og jeg er som regel veldig fornøyd om dagen. Herlig! Nå skal jeg bare analysere teksten til Rihanna ”Russian Roulette” som egentlig ikke er stort å analysere, og så setter jeg meg på toget på vei til en ventende spansktime.

Givende helg

Lørdag:
Nerver. Glogerkonsert. Stolt av Jørgen og Marit som fikk Jonas B Gundersen-stipend! Lydprøve.Halspastiller.Melk og honning.Coffee to go. Lydprøve. Nerver. UKM. Herlig følelse å fremføre noe eget forran mange mennesker. Jamming på "VIP"-rommet. Lite mat. Lite søvn. Videre i UKM! Glede! Feiring! Festing. Skål! Mye dansing. Mye koselig shit-preik. Hyggelige mennesker.

Søndag:
Sov leeenge. Sa ja til å kore Floor Lion på Mølla's støttekonsert for Haiti. Ryddet rommet for første gang siden 23.desember. Begynte på en heftig Chopin-vals. Middag hos Ida Veronica. Dro med Tiril på Gloger's avslutningskonsert som viste seg å være en 2 timers opera-forestilling på fransk. Lagde ferdig en media-film. Øvde koring med Tuva.

FIN HELG!

Digresjoner

Idag ble jeg nødt til å stå forran 30 mennesker og hoppe opp og ned på stupebrettet som en annen tulling. Når jeg ser på svømming på den måten, kan jeg virkelig ikke skjønne poenget, utenom at det er offentlig ydmykelse og stå der kun iført bekini og hoppe. Bare hoppe.
Spilletimen var en smule følelsesladd, men på en positiv måte denne gangen. På sånne dager liker jeg læreren min. Hun tørket tårer og gav meg en stolt klem.
Nå har jeg sovet av meg den værste hodepinen jeg har bært på idag, og jeg ble pent nødt til å lage meg en kopp med te når jeg kom på at jeg har engelskprøve imorra.
Rett før jeg lagde meg teen min, som forøvrig er kjøpt i Disneyland og smaker en morsom blanding av kamomille, sitron og honning og lukter som Cinderella, ringte det på døra. Det var noen små jenter i nabolaget som hadde lagd vafler de gikk og solgte til inntekt for ofrene i/på Haiti. Utrolig sjarmerende. Tenk at de har tid til sånt? Og tenk at verden blir så absurd når du blir eldre at du faktisk ikke har tid til å gi en hjelpende hånd. Det var tankene som fòr gjennom hodet mitt idet jeg spiste på en særdeles seig vaffel.
Nei, nå er det vel tid til å ta fatt på de maange engelske tekstene som skal huskes til imorgen. Jeg tenker på å finne et bilde fra Disneyland og legge det med, idet jeg slurper i meg teen og drømmer meg tilbake til "The happiest place on Earth" der jeg levde noen av mine mest barnselige dager i 2009.

Fredagen var alt i alt en herlig dag. PC'en min overlevde et smell i bakken, og alt var fryd og gammen. Jobben var bare et irriterende moment i den ellers hyggelige dagen. Og på kvelden fikk jeg besøk av Ola og Hanne. A lot of talk, not a lot of action.

Lørdagen startet meget tidlig etter kun 4 timer med ugjevn søvn som skyldtes min redsel etter å forsove seg. Allerede kvart på 6 ventet taxien utenfor huset. Lat og alene hjemme, førte til at jeg måtte bruke penger for å tjene penger. Jeg kom meg tilslutt på jobb, etter en smålig nervøs tur ned til jobben. Taxi-sjåføren så nemlig ut som en litt veik person som nettopp hadde kommet ut av rehab (or something).
Etter jobb lurte jeg med meg Hanne på café, før jeg la ut på kjolejakt til kveldens anledning.
Kvelden var hyggelig og bød på mange ukjente mennesker, som viste seg å være veldig hyggelige de også. Først en tur til Jørgen for å feire hans 18-års dag, og så en tur til Silje HT og Camilla for å feire deres 18-års dag. Jeg overlevde kvelden ved å kun bruke 50 kr på fremkomstmidler.

Søndagen, den startet sent ettersom at lørdagen sluttet sent med Else Marie og hennes "Jeg vil bygge meg en gård, med en haaage utenfor.
Eng og åker må det være,
lam og sauer bak et gjerdet.
Og så bygger jeg til sist, blablaba med kvast og kvist"
Søndagen gikk med til Sex and the City på vår nye flatskjerm, kind of "trøstespising" av is (selv om jeg ikke trøstespiste for noen grunn), en te-blomst som spiret i tekanna mi og så veldig forlokkende ut (bortsett fra at den luktet og smakte høy!), pianoøving drøye 2 timer foreløpig og nå nyter jeg de siste minuttene alene hjemme før helvette kommer hjem bryter løs.

Noen ganger går alt mot deg! Jeg øver og øver og øver, allikevel spiller jeg feil hver jævla gang. Spillelæreren blir oppgitt, jeg blir oppgitt. Det å ha en som skriker ved siden av deg når du er minst like oppgitt selv, er faen meg irriterende. Hun tar knekken på meg, jeg tar knekken på meg.
Noen ganger har jeg bare lyst til å løpe vekk fra alle forventningene. Alle steder der de forventer noe av meg, er steder jeg vil fordufte vekk fra. Om noen dager blir det en fullsatt kirke som forventer noe. Flere personer som forventer noe storslått. Jeg er redd for å skuffe..for å feile.
Hvert sekund jeg har ledig, har blitt til sekunder forran noe som jeg ikke mestrer.
Noen ganger forventer alle noe samtidig. Alle fra hvert eneste hold.
Noen ganger går alt mot deg, alt.

Nå skal jeg ta meg sammen, sitte flere timer forran det helvettes pianoet, som jeg ellers alltid gjør.
Snart skal jeg vekk å løpe alt fra meg, til de tyngste rytmene jeg får tak i! Jeg skal ta meg sammen og slutte å sutre...snart.

Meldt meg på UKM. Gruet meg en smule. Flere timers arbeid forran piano grunnet Glogerkonsert. Drukket melk med honning. Bestilt sydentur til Rhodos med 13 andre jenter. Satt meg nye mål for året. Trent variert. Lagd eksklusiv 3-retters middag til familien. Hatt bror hjemme. Fått 6'er standpunkt i biologi! Fikk ikke stryk i spansk standpunkt.Snakket med interessante mennesker. Hatt "Greger/Austad"-kveld.Blitt mer betatt av Jamie Cullum. Gitt opp kapitteltest i sannsynlighet. Sett episoder med Sex and the City. Prøvd å få plass til alt i januars travle hverdag.

Jeg har merket at julen er over. Før trodde jeg at det var en "myte" at julen gjorde folk gode, men jeg har funnet ut at det er en viss forskjell. I jula kan man snakke med en fremmed og diskutere kulda. Kulden er her fortsatt, men jula er over og de fremmede ser på deg med rødglødende ansikt og går forbi. Ja, jeg har jobbet idag, og det er min erfaring for dagen.
Jeg har også slappet av med for mye mat, i likhet med Else Marie og Hanne mens vi kuret oss selv med Sex and the City episoder som hadde dumpet ned i postkassa mi tidlig idag. Serien er virkelig en kur i seg selv, ikke bare fordi man får mulighten til å ta et øyeblikk "offline" fra sitt eget virrvarr av et liv, men rett og slett fordi de drøfter tanker så du slipper å bruke mye energi på å tenke og finne ut av dem selv.
En rolig lørdagskveld for min del.
Håper kvelden deres var fin?

Nå er det engelsktime...

Nå er det engelsktime...jeg sitter og blir nedstirret av en ugle-lignende sak. Nei, jeg snakker faktisk ikke om læreren, det kunne vært det, men vi sitter på biologirommet. Fuglen syns jeg er unaturlig ekkel, kanskje fordi jeg ikke kan fordra fugler.
Nå er det engelsktime... hun prater og prater om hva som skal skje fremover, men jeg har ikke selvdisiplin til å følge med. Det som skjer, det skjer. Jeg finner vel ut av fremtidens planer en dag. Silje hvisket nettopp at vi har prøve i eller på ett eller annet med 4.
Nå er det engelsktime... jeg drømmer meg bort, utenfor skolens vegger. Senere venter en spennende samtale med Siri og et venneligmøte med Cirkas atmostfære. Det blir muligens et ikke fullt så spennende møte med 3D-mølla i kveld.

Nyttårsfeiring

Her sitter jeg nydusjet, ør i hodet og blar tragisk nok igjennom alles nyttårsbilder på facebook. Er det ikke ironisk at vi har en dag fri fordi alle ligger hjemme med fyllenerver og koser med porselensskåla? Jeg og Hanne stod merkelig nok opp 09.30 idag, eller vi kan vel heller kalle det forflytta oss. Vi rasket med oss dynene og la oss på sofaen der vi ble liggende i 1 og 1/2 time fordi ingen av oss hadde motivasjon til å finne ut hva som var galt med lyden på TV'en. Men tilslutt ble det film og litervis av Farris. Helbredende kur!
Kvelden i går kan man si så mangt om, men alt i alt var den strålende og perfekt. Gode festkledde venner var samlet og feiret at vi trer inn i et nytt ti-år. Herlig!
På noen måter føler jeg at jeg feiret inn 2010 som en person jeg ikke vil være, men det ga meg hvertfall en god grunn til å sette opp nyttårsforsett også i år. Jeg skal forbedre meg på flere områder, men før jeg tenker på det, skal jeg gå en tur med Silje som jeg ikke har sett på lenge.

Hej!