Nå sitter jeg her og knasker på et grovt knekkebrød uten noen ting på, fordi jeg ikke gidder å gå ned for å hente syltetøy. Jeg sitter her egentlig for å fortelle dere om denne dagen, ikke at jeg tror dere egentlig bryr dere. Men nå sitter jeg og spekulerer på hvor det ble av den lille posen med knekkebrød som jeg nettopp hadde her, og har plutselig blitt slukt inn i skrivebordets hav av rot. Noe så frustrerende! Jeg vet jo at den er her, for jeg hadde den nettopp! What the fuck? Jeg fant den i søppelkassa..Hm.. Ja, jeg er fjern, men jeg visste ikke at jeg var SÅ fjern at jeg selv kaster tingene jeg skal ha . Men til poenget.
Idag har jeg faktisk tilbragt mye tid på buss, og det bare omrking i lille Kongsberg. Jeg tok bussen til skolen, for så å ta den hjem igjen etter noe matte-opplegg i kinoen, utholdenhets trening i gymmen og to timer med atomer i naturfag som jeg ikke skjønte en dritt av. Men en ting lærte jeg: hvis du har drukket den livsfarlige alkoholen metanol, så er det bare å pælme innpå med øl og vin! Logisk? Nei. Men i vin og øl finner du alkoholen Etan, som er motgiften til Metanol. Nok om det. Etter jeg kom hjem, skulle jeg ta bussen ned til piano-time. Den gikk sånn hipp som happ, og jaggu ble ikke klokka 23 på halv 5, da måtte jeg løpe bort til neste buss som jeg skulle rekke ved kirken. Men det viste seg at bussen gikk bare innom Lindbujordet, så jeg ble sittende på en god stund mens bussen dura seg rundt på hele runden på Lindbujordet, før jeg måtte skifte buss på stasjonen. Men det var egentlig bare deilig å sitte der når det pøsregnet ute. Og på stasjonen byttet jeg buss, og så var jeg hjemme.
Jeg har vært ute og snakket med min kjære venn Jørgen, og jeg har også skrevet en naturfagsrapport om ting jeg verken husket eller skjønte. Nå venter boblebadet på meg, og geografiboka piper etter oppmerksonhet, men den skal jeg la vente til etterpå. Nå ljunger Maria Mena med "Calm under the Waves" over høytalerene mine. SÅ VET DERE DET!