Idag har jeg ikke vært helt frisk, men det er ikke det jeg skal ta for meg. Men jeg, mamma og pappa snakket litt nå nettopp, og jeg la merke til en ting. Særlig den ene av dem, vil liksom ikke innse at jeg blir eldre.
Det at jeg ikke er såå gira på å være med familien på campingplassen er for noe et lite savn tror jeg. Da jeg var yngre, da var jeg så ivrig med å komme meg ned dit. Men nå, er det mere den varianten med at jeg vil jo være der, men vil være litt hjemme med venner også. Og det at jeg heller drar ut om kveldene enn å sitte inne med familien er visst også noe de legger merke til.
Det virker som de tror jeg ikke bryr meg så mye om andre enn meg selv og vennene mine lenger, men jeg gjør jo det. Selvfølgelig bryr jeg meg om andre og familien også. Men min far syntes det var litt leit at jeg kanskje ikke skulle være det heelt alene med han, farmor og farfar. Han hadde gledet seg sånn til bare å være familien. Syntes litt synd på stakkaren. Får dårlig samvittighet av sånt.
Men de må desverre forstå at ungdom river seg mer og mer løs fra dem. Sikkert tungt, men sånn er det. Ikke gi meg dårlig samvittighet, lev med det...
