Hjernedødt hjem + mer

Igår feiret jeg bursdagsbarnet mitt, Hanne, med noen venner og god middag! Mari og Sindre på råvare-innkjøp, det er et ganske kult syn.. Sindre imponerte som eneste gutt og godkjente kokk, og de andre brakte med seg godt humør. Etter min mening ble kvelden veldig koselig.
Idag vekte jeg Hanne med hjemmelagd kaffelatte, eggeomelett og fruksalat på senga + to små Omega-3 tabletter for helsens skyld. Om jeg skal si det selv, så ble ikke forkosten så værst, og Sex and the city på PC'en gjorde den en smule bedre.
Når jeg kom hjem fra KMT nå, fant jeg min mor i en fosterlignende possisjon. Jeg kunne ikke annet enn å le, ettersom jeg så hennes alvorlige mine prøve å konsentrere seg om en stemme som sa "pris din underbevissthet, la den hjelpe deg til ditt mål! Du må slappe av, for å oppnå ....."blablabla. Gud vet hvor den overpositive stemmen kom fra. Det er vel et nytt opplegg som hun i sin forvirrede midtlivskrise-tilstand har funnet fram til. La henne kose seg, for all del!
Og så var det min far, som nå skulle se på DVD, men HVORDAN!? Etter å ha hatt denne TV'en i 3 uker, så var det fortsatt INGEN som kunne skjønne hvordan de fikk satt på DVD'en. Et kontrollspørsmål som er greit å begynne med er alltid: "har du trykket på noe?" Men det hjelper ikke stort når han ikke husker den eene knappen han trykket på. Og det hjelper ikke stort mer når den ene knappen kan være på hvilken som helst av de 5 fjernkontrollene.
Jeg tror jeg lever i et hjernedødt hjem, muligens er ikke jeg så mye bedre om dagen heller.

(et bilde fra fjorårets tur til samme sted)
Snart drar jeg til fjells med Hanne, og da skal dere slippe min uinteressante blogging en god stund. Jeg gleder meg som en unge til å komme vekk fra det meste her hjemme, og bare slappe helt av med lange skiturer, forhåpentligvis sol, OL og gode middager.

Verdt å høre på: Band Of Horses- No one's gonna love you