Morgenens lille helvette

Det å starte på ny skole medfører mange nye rutiner. Det å måtte stå opp 06.15 er ikke lenger bare noe man gisper når man hører, neida, det er et levende faktum. Og ikke nok med det, du skal også ta bussen ned, ja, den bussen som alltid er nokså forsinket. Joda, det er deilig å ta buss istedet for å gå ca 2 km ned til skolen hver morgen. Men denne bussen er ikke bare for sen, den er også nesten helt full på nesten første buss-stopp. Det ender med at vitar den lille runda opp om åsen, der ved Rimi. Jeg sier bare: stakkar de som går på sist! De blir faktisk nødt til å stå most opp i de andre som også tar denne trange bussen om morgenen. Det er såå trangt, at det blir tragi-komisk. Ja, folk ler faktisk, og tenker : nå kan det ikke komme på fler", men joda bussen den stappes den. 2.skoledag kom den til og med for sent, noe som førte til at vi kom for sent første ordentlige dag å skolen. Ganske flaut, siden vi hadde fått streng beskjed dagen før, om at forsent komming ikke var noe smart trekk.

Men jaja, vi overlever. Jeg sier som så, istedet for "vi skal tidlig krøkes"...: "Vi skal tidlig TRØKKES....inn på en og samme buss"