Man kan vel si at jeg på en måte går i dvale. Lukker meg inn i en glassboble, og lever der for en stund. Jeg tar til meg inntrykk, samler på dem alle, tenker på dem dag og natt. Jeg gir for det meste inntrykk for det folk vil se. Når alle andre er lei seg og deprimerte pga. alt mulig rart, hvorfor skal jeg da gidde å henge med hodet i all offentlighet jeg også? Nei, hadde alle vist hva de følte hele tiden, hadde verden vært et eneste stort kaos av inntrykk. Kanskje er det det til tider?
Nei, selv om ikke noe særlig føyer seg i min retning for tiden, tar jeg meg bare en pause fra alle andres meninger og problemer. Jeg smiler for det meste, ...faktisk.. Jeg lukker meg inn i mitt dvale av trening, musikk, tanker, venner og uheldigvis skole..Jeg bruker tiden som min terapi, så får vi se når mitt dvale slipper meg ut igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar