Nytt kjenskap?

Igår var jeg først på skole fra 8-13.30. Så dro jeg på jobb fra 13.30-18.15. Da var jeg trøtt og sliten! Men jeg var ikke alene der, bare nesten. Det var meg og en baker. Og det jeg fant ganske flaut etterhvert var at hver gang jeg gikk forbi med kaker (jeg måtte bære ut endel til kjøla) spurte han meg et nytt spørsmål. Første spm var: "Hva heter du?" Og siden personen ikke kan norsk særlig godt, svarte jeg : "eeeh, hva jeeg heter?" Selvfølgelig tenkte jeg etterpå, hvem ellers? Jeg tviler neppe på at han hadde spurt meg om sitt eget navn. "Mari", svarte jeg. "Åh, det er et fint navn". Og så gikk jeg videre.
"Hvor bor du da?" spurte han når jeg kom ut igjen med to marsipan kaker balanserende på hendene. "Eh, jeg bor på Åsen jeg da. Og du?" Og hvor han bodde er ikke så farlig. Men tredje gang spurte han: "Ja, hvordan kommer du deg hjem da? Og hit?" Og jeg svarte: "Det er ikke penger å rå, og ingen bil og få, så da får jeg vel bare ta buss da?" Så tok jeg skreppa mi og tuslet videre.
Nei, den siste var tull. Dette skal ikke utvikle seg til noe eventyr. Men først syntes jeg han var veldig koselig, men du kan jo si at jeg begynte å lure litt når han sa: "ja, de hjemme kommer nok til å lure når jeg kommer hjem og snakker om Mari hele tiden" og ga meg et sånt merkelig blikk. Heldigvis var det de siste kakene. :P

Senere på kvelden dro jeg til Silje og så på One Tree Hill, she's got me addicted! ;D