Jeg avslører meg selv

Nå sitter jeg inne på det lysmanglende rommet mitt og gruer meg til den joggeturen jeg skal ta. Dere trodde kanskje jeg likte å jogge, siden jeg faktisk jogger en gang i blant, men NEI. Jeg hater jogging! Det er det værste. Den lille stikkveien opp mot lysløypa, den lille stikkveien jeg går for å varme opp..,den er fæl. Det å skulle jogge opp slitne bakker, men legger som verker og en kondis som til tider vil drepe deg, det er IKKE gøy! Men så er det sånn at på kveldene når jeg foreksempel nettopp har spist noe usunt, så tenker jeg: jeg skal ikke spise noe usunt lenger, og jeg skal jogge masse! Men med engang dagen kryper fram og jeg sitter her og har tid til å holde det jeg lovte meg selv i mørkets stillhet, da svikter liksom viljestyrken min.

Jeg prøver iherdig da, hele tida. Sunn frokostblandig youghert til frokost, nøtter til mellommåltid, grovt brød til lunsj, frukt som mellommåltid og sunne salater til middag med fisk. Og alt dette veier jeg itillegg opp med vann. Men det er bare synd at vi faktisk er halvveis i bikinisesongen allerede, og at jeg som oftest har en god grunn til å kutte joggeturene. F.eks : det er for varmt til å jogge nå, jeg tar en lang tur istedet, nå har jeg nettopp spist så jeg må vente..osv osv..

Men nå har jeg gruet meg lenge nok..akkurat når jeg skriver dette kjenner jeg at jeg får en klump i magen som sier at jeg helst vil fortsette å sitte inne på det mørke rommet mitt og ikke gjøre en dritt.., men samvittigheten sier at jeg må ut. Så nå skal jeg ut å slite meg igjennom skogen med en puls som holder takten med den dunkende musikken jeg har på iPoden. Wish me luck!