Mitt lille "mareritt"

Da jeg var liten hadde jeg ofte mareritt om fulle eller slemme mennesker som løp etter meg og jeg var hjelpesløs. Ikveld, sånn rundt 12 tida skulle jeg gå hjem fra Else Marie. At det var ganske mørkt merket jeg meg, og jeg må innrømme at jeg er litt mørkredd når jeg er alene ute. Da jeg kom ut på vegen så jeg en mann som kom gikk litt rundt seg selv og stønnet høylytt inn i telefonen sin. Først tenkte jeg: skal jeg gå videre, er det bare en utviklingshemmet på villspor?
Men jeg ombestemte meg raskt da han la på telefonen og kom gående mot meg. Det var litt som jeg ble dratt inn i mitt barndoms-mareritt. Så jeg løp inn i gården til Else Marie igjen og skulle til å gå inn døra. Men den var selvfølgelig låst! Akkurat som i marerittet. Jeg ringte på (og vekket sikkert den minste søsteren, unnskyld xD) og Else Marie åpne ganske kjapt. Jeg tror hun fikk med seg desperasjonen av hånden min som tok i dørhåndtaket.

Da jeg kom inn låste jeg døra etter meg. Og da jeg fortalte historien, gikk faren hennes ut for å se. Joda, det var en 19-20-åring som var drita full. Men jeg tørte fortsatt ikke nærme meg han, så Odd-Mund og Else Marie fulgte meg helt hjem. :)

Da jeg kom hjem tenkte jeg: rart jeg ikke møtte på mamma som skulle møte meg pga. den fulle mannen. Men hun hadde da sendt ut pappa som nå var ute et sted og skulle møte meg, og jeg var inne. Typisk at man klarer å gå forbi hverandre, altså forskjellige veier. Så jeg klarte samtidig å gjøre mamma en smule redd for at pappa hadde havnet i trøbbel med han xD Men etter å ha ringt mobilen og ringetonen hans lød fra stuebordet (thriller :P ), kom han omsider hjem. Og alt fikk en lykelig slutt!

For en aften xD