En synd!

Idag stod jeg opp kl 5. Eller, rettere sagt, i natt. Jeg skulle på jobb og åpne for første gang alene, og det gikk nokså smertefritt. Da Linda kom på jobb rundt 8 tida, helt siden da gikk det i ett frem til kl 3. Så du kan jo si at det var fullt rush av alle som trodde de kom til å sulte i påsken bare fordi butikkene er stengt i to dager. Når jeg kom hjem hadde jeg ikke sittet på 10 -11 timer, så det var herlig. Men jeg fikk lønninga mi idag, så jeg var i byen og kjøpte meg en kjole og en lommebok etter jobben. Det var som et stort plaster på "såret" :)
Men det er en synd, det hører kanskje påsken til(?), som jeg vil fortelle dere om. På jobben henger det mange gule lapper på veggen. De fleste er gamle og er ikke sånn veldig betydningsfulle. Men idag var det en fyr innom jobben, tror han var russisk eller noe. Jeg fattet med ett litt medlidenhet idet han stotret fram på russisk-engelsk at han ville søke jobb der. Siden sjefen ikke var der, lot jeg han skrive opp navn og telefon nr. Akkurat den nokså viktige lappen som jeg hadde smilt og pekt på og sagt "I'll let my boss know and call you!" ,den hang seg fast i håret mitt da jeg lente meg inntil veggen med de gule lappene på. Akkurat DEN lappen. Og den havnet trygt på gulvet da en kunde fortalte meg at en lapp hang i hestehalen min. Så Linda sopet den opp, og ikke så rart, kastet den. Den "I'll let my boss know" beskjeden kom aldri fram. Stakkaren går vel sikkert og venter på at noen skal ringe. Uff, dårlig samvittighet!