Tårer av glede

Det jeg skal skrive nå er nokså personelig egentlig, så jeg vet ikke hvorfor jeg legger det ut her...
Dette er en av de herligste kveldene jeg har hatt på lenge. Det å kunne sitte under stjernehimmelen å bare se opp og slappe av med to av sine beste venner..Det virket som en slags meditasjon eller en form for åpenbaring, ikke noe Guds greier, bare vanvitig godt og trist på en gang.Jeg gråter nesten aldri av glede, men inatt gjorde jeg det. Vi snakket ikke så mye i det hele tatt, men noen ganger sier stillhet mere enn ord. Uten at noen fortalte det, minnet disse meg på noe viktig som jeg faktisk ikke helt vet hva er,men jeg satt pris på det. I noen øyeblikk føler man at man lever mer enn i andre. Denne natta var ubeskrivelig.

Tusen takk